Etter et dødsfall er det ikke sjelden at lengstlevende ektefelle, og i noen tilfeller samboer, blir
sittende i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo kommer med en del rettigheter, men også noen
begrensninger som det er viktig å være klar over.
Hva er uskifte eller uskiftet bo?
Uskifte betyr at lengstlevende ektefelle, og i noen tilfeller samboer, får rett til å overta avdødes
eiendeler uten å fordele arven med øvrige arvinger etter avdøde. Det vil si at arveoppgjøret helt
eller delvis utsettes.
Hvem har rett til å sitte i uskifte?
Retten til å sitte i uskifte avhenger av om avdøde etterlater seg en ektefelle eller en samboer.
Ektefellen har rett til å sitte i uskifte med felleseie etter arveloven kapittel 5. For at
lengstlevende ektefelle skal ha rett til å sitte i uskifte med særeie, må dette enten fremkomme i
en ektepakt, være bestemt av en giver eller arvelater, eller skje etter samtykke fra de andre
arvingene.
Å sitte i uskifte er en forlengelse av ektefellenes gjensidige underholdsplikt. Det har
sammenheng med at ektefeller etter ekteskapsloven har en plikt til å forsørge hverandre så
lenge de lever. Når den ene dør, forlenger man denne garantien gjennom uskifte.
Samboers rett til uskifte er forbeholdt samboerskap som har vært spesielt forpliktende eller
spesielt langvarige, og som dermed har elementer av hva man kan forvente av et ekteskap.
Hvis man venter barn med, har barn med eller har hatt barn med avdøde, oppstår det også rett
til uskifte på visse eiendeler. Dette følger av regler i arveloven kapittel 6.
Samboers rett til uskifte er med andre ord begrenset på to måter:
- Bare gitte situasjoner
- Bare gitte eiendeler
Det er viktig å merke seg at særkullsbarn etter førstavdøde ikke har noen plikt til å akseptere
uskifte. Dette gjelder både om førstavdøde etterlater seg en samboer eller ektefelle. Det er
derfor vesentlig at særkullsbarn gir samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskifte, hvis uskiftet
skal omfatte hele boet. Dette kan gis på forhånd eller etter førstavdødes bortgang.
Hva innebærer det å sitte i uskiftet bo? Disse reglene gjelder
Å sitte i uskiftet bo medfører både noen rettigheter og noen viktige begrensninger.
Rettigheter:
- Lengstlevende råder som hovedregel over hele uskifteboet. Dette inkluderer
lengstlevendes egne eiendeler, førsteavdødes eiendeler og eiendeler som tilkommer i
dødsboet etter førsteavdødes bortgang.
Begrensninger:
- For å sitte i uskifte, må den som overtar boet uskiftet også påta seg ansvaret for
førstavdødes gjeld. Kreditorer skal ikke bli skadelidende av at lengstlevende overtar boet
uskiftet. - Videre er det en annen viktig begrensning. Dersom øvrige arvinger kan påvise at boet
blir forvaltet på en klanderverdig måte, det vil si at lengstlevende utviser en uansvarlig
økonomisk atferd eller gir overdrevent store gaver til noen, kan lengstlevende miste sin
rett til å sitte i uskifte.
Når kan du miste retten til å sitte i uskiftet bo?
Som nevnt, kan lengstlevende miste retten til å sitte i uskifte. Et eksempel er at det blir gitt gaver
som står i misforhold til størrelsen på boet. Dette kan være tilfelle hvis vedkommende binder
opp midler i uskifteboet til en bestemt arving, eller foretar disposisjoner som forringer boets
verdi, ettersom dette rokker ved forutsetningene for uskifte. Det er slett ikke uvanlig at enkelte
arvinger får store fordeler på bekostning av andre, men dette kan altså på visse vilkår påtales
av øvrige arvinger.
Dersom slike aktiviteter begynner å tilta slik at det går over 20% av boets verdi, er man over
grensen for misforhold mellom boets størrelse og gaven. Da begynner lengstlevende å bevege
seg over i forskudd på arv, uten at det foreligger en avtale om dette, og vedkommende foretar
således et innhugg i de øvrige arvingenes arv.
En forutsetning for uskifte er at det skal være en utsettelse av skifte. Det betyr at arvinger som
for eksempel venter på sin fars arv også må ha rett til å aksjonere dersom det blir for lite igjen
av arven.
I hvilke situasjoner er det ikke hensiktsmessig å sitte i uskifte?
I dagens samfunn har vi mange ulike familiekonstellasjoner som potensielt kan gjøre det
utfordrende å sitte i uskifte. Her er to eksempler på situasjoner der det kan lønne seg å skifte
boet:
Et felles barn og flere særkullsbarn
I situasjoner der det bare er ett felles barn og flere særkullsbarn, kan det hende lengstlevende
ser seg tjent med å skifte hele boet med en gang, for å slippe å leve under de begrensninger et
uskifte innebærer.
Hvis førstavdøde hadde tre særkullsbarn i tillegg til fellesbarnet med lengstlevende, må ¾ av
arven utbetales uansett, hvis særkullsbarna ikke samtykker til uskifte. Da vil det ofte være
fornuftig å gjøre opp hele boet med en gang.
Konflikter mellom felles barn
Hvis det er to felles barn, men de to ikke har noe godt forhold til hverandre, kan dette skape et
stort press på lengstlevende. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å skifte hele boet, slik
at lengstlevende for eksempel kan gi bort gaver til en, uten at den andre kan reagere på det
med rettslige midler.
Hva innebærer delvis skifte av uskiftet bo?
Delvis skifte av uskiftet bo innebærer at for eksempel særkullsbarn og testamentsarvinger får
sin arv, selv om boet for øvrig beholdes uskiftet av lengstlevende. Det vil si felles barn ikke får
sin arv umiddelbart etter førstavdødes bortgang, men at særkullsbarn og øvrige arvinger etter
førstavdøde gjør det.
Det å skifte med særkullsbarn utelukker med andre ord ikke at du kan sitte i uskifte med felles
barn. Felles barn etter lengstlevende og førstavdøde må alltid akseptere uskifte. De kan likevel
få sitt arveopppgjør dersom lengstlevende ønsker det, for eksempel om vedkommende ikke
ønsker begrensninger med hensyn til å gi gaver til felles barn.
Skifte etter begge ektefellenes død
Hva skjer dersom boet har blitt beholdt uskiftet frem til lengstlevende går bort?
Man tar da utgangspunkt i at det som finnes i dødsboet etter lengstlevende tilhører
lengstlevende med halvparten og førstavdøde med halvparten. Her er det en forutsetning at det
kun er likedelingsmidler det er snakk om.
Dersom det ikke bare er likedelingsmidler, finnes det egne regler om det, som er et nokså
avansert tema. Man kan ikke påberope seg regler om skjevdeling i forbindelse med et skifte av
et uskiftet bo i denne situasjonen. Når man har akseptert uskifte og lengstlevende går bort, så
faller også skjevdelingskravet bort. Dette følger av ekteskapsloven paragraf 77, første ledd.
Med andre ord – i det øyeblikket lengstlevende har overtatt boet uskiftet, kan man ikke bringe
inn skjevdelingskravet. Den som sitter i uskifte råder som eier over hele uskifteboet, og det ville
stride mot denne regelen å ta hensyn til skjevdelingskrav etter at uskifte er etablert.
Hvis boet ikke har vært skiftet med særkullsbarn, vil de to avdødes felleseie deles likt mellom
alle barna. Videre vil det som er særeie tilfalle dødsboet til den som hadde særeie. Så dersom
lengstlevende for eksempel hadde særeie på boligen, er det kun de to avdødes felles barn som
får arven av det særeiet.
Hva er alternativene til uskifte?
Dersom lengstlevende gifter seg på nytt eller misligholder boet, skal dødsboet skiftes. I den
forbindelse kan arvingene velge privat skifte eller offentlig skifte.
Les mer om de ulike formene for skifte her:
Privat skifte av dødsbo – hva innebærer det?
Offentlig skifte av dødsbo – hva innebærer det?
Trenger du advokatbistand?
Uskifte og skifte av uskiftet bo kan reise komplekse problemstillinger som krever konkret
analyse. Vi vil derfor alltid anbefale at du i konkrete saker rådfører deg med en advokat som er
spesialist på fagfeltet. Det vil spare deg for mange problemer og potensielle økonomiske tap.
Våre advokater er spesialiserte innen arverett og familierett, og vi kan bistå deg på flere måter:
Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale om din sak!