Når du mister et nært og kjært familiemedlem, følger det i tillegg til sorgen en del praktiske og
juridiske hensyn du som pårørende må ta stilling til. Heldigvis er det ikke alt som må gjøres med
en gang. I denne artikkelen tar våre advokater deg gjennom de første juridiske skrittene du som
pårørende må gjennom etter melding om dødsfall.
Først og fremst: hvem skal kontaktes ved et dødsfall?
Ved et dødsfall er det flere personer og instanser som bør kontaktes for å håndtere ulike
aspekter av situasjonen. Hvem som skal kontaktes avhenger av omgivelsene rundt dødsfallet,
men inkluderer blant annet:
Lege
Dersom dødsfallet skjer på sykehus eller en annen helseinstitusjon, vil helsepersonell sørge for
at en lege kontaktes. Dersom dødsfallet skjer hjemme, er det viktig at du som pårørende tar
kontakt med helsevesenet for å informere om det som har skjedd. Legen vil så utstede en
dødsattest.
Politi
Ved uventede eller mistenkelige dødsfall skal politiet kontaktes for å starte en etterforskning. De
vil vurdere om det er behov for ytterligere undersøkelser.
Deretter…
Begravelsesbyrå
Ta kontakt med et begravelsesbyrå for å organisere transport av den avdøde og for å diskutere
begravelse eller kremasjon.
Advokat
Arverett er mer komplisert enn mange tror. Derfor er det alltid klokt å kontakte advokat for en
samtale om skiftebehandlingen. Dersom du som pårørende har juridiske spørsmål knyttet til
dødsboet, eller den avdøde etterlater seg et testament, lønner det seg å ta kontakt med en
advokat som er spesialisert innen arverett.
Hvem er ansvarlig for å sende inn melding om dødsfall?
Ved et dødsfall utformer legen en melding om dødsfall og denne til tingretten. Tingretten vil
besørge at dette også blir meldt til Folkeregisteret. Alle offentlige instanser, banker og andre
som har tilgang til Folkeregisteret, vil da få kjennskap til dette ved å søke i registeret.
Hva skjer etter at meldingen om dødsfall er sendt inn?
Etter meldingen om dødsfall er sendt inn, vil tingretten opprette en dødsfallsak. Videre vil
tingretten foreta en enkel saksbehandling der den kartlegger hvilke arvinger den avdøde etterlot
seg; barn, ektefelle, samboer eller foreldre dersom det er aktuelt.
Når det har blitt etablert hvem som er arvinger etter loven, vil arvingene motta et brev fra
tingretten. I brevet vil det fremkomme hvorvidt tingretten er kjent med et testament. I tillegg vil
tingretten oppfordre arvingene til å ta stilling til skifteform, og hver enkelt arving vil få spørsmål
om de ønsker å påta seg ansvaret for den gjeld avdøde i teorien kan ha. Gjelden er på dette
tidspunkt ukjent for tingretten og arvingene.
Skifte av bo etter dødsfall – valg av skifteform
Etter at brevet fra tingretten er mottatt, har arvingene 60 dager på seg til å ta stilling til hvordan
de ønsker å skifte dødsboet. Dødsboet refererer til den avdødes eiendeler og gjeld, og skifte av
dødsboet er fordelingen av denne arven.
Nedenfor har vi ramset opp de ulike skifteformene arvingene kan benytte seg av i arveoppgjøret:
Privat skifte
Ved privat skifte påtar arvingene seg ansvaret for å gjennomføre arveoppgjøret selv, uten å
involvere offentlige myndigheter. Dette er den vanligste skifteformen. Den forutsetter imidlertid
at minst én arving har påtatt seg ansvar for avdødes gjeld.
Les mer om privat skifte av dødsbo her
Offentlig skifte
Ved offentlig skifte av dødsbo oppnevner tingretten en bostyrer som skal gjennomføre
arveoppgjøret på vegne av arvingene. Et krav om offentlig skifte fra en av arvingene må
respekteres av alle arvinger hvis det blir tatt til følge av retten.
Les mer om offentlig skifte av dødsbo her
Uskifte
Uskifte vil si at lengstlevende ektefelle, i noen tilfeller samboer, får rett til å overta avdødes
eiendeler, men overtar da også avdødes gjeld. Det vil si at arveoppgjøret utsettes i forhold til de
arvingene uskiftet omfatter. Felles barn av lengstlevende og avdøde må alltid respektere uskifte,
mens avdødes særkullsbarn kan kreve boet skiftet med en gang. De kan likevel også samtykke
til at lengstlevende sitter i uskifte.
Les mer om hva det innebærer å sitte i uskiftet bo her
Summarisk skifte (bo av liten verdi)
Summarisk skifte av dødsbo er en forenklet og raskere form for oppgjør av boet til den avdøde.
Skiftet skal da gjennomføres etter reglene om dødsbo av liten verdi, som står nærmere forklart i
paragraf 95 i arveloven.
Et summarisk skifte er vanlig i tilfeller der avdødes eiendeler anses å være av så liten samlet
verdi, at det ikke er hensiktsmessig å pådra seg skiftekostnader og lignende. Dersom avdøde
etterlater seg en ektefelle, er det vanlig at vedkommende overtar boet som det er. Boet anses
da som skiftet, uten at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte.
Når arvingene har bestemt seg for skifteform, må de fylle ut og sende inn skjema om dette.
Oppsummering
I etterkant av et dødsfall er det mange praktiske og juridiske spørsmål pårørende må ta stilling
til. Heldigvis er det ikke alt som må gjøres med en gang.
Etter meldingen om dødsfall er sendt inn, vil tingretten opprette en dødsfallsak og ta kontakt
med alle arvinger etter loven per brev. Når arvingene har mottatt brevet fra tingretten, har de 60
dager på seg til å ta stilling til skifteform og sende inn skjema om den valgte skifteformen.
Dersom den etterlatte ektefellen, eventuelt samboeren, ikke skal sitte i uskifte, kan arvingene
velge mellom privat eller offentlig skifte. Likevel må alle arvinger respektere et offentlig skifte
hvis dette blir åpnet. I enkelte situasjoner når det er snakk om bo av liten verdi, vil det bli
gjennomført et summarisk skifte.
Våre advokater bistår deg med arveoppgjøret
Våre advokater er spesialiserte innen arveretten og har lang erfaring med å bistå i arveoppgjør.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om din sak i dag!